Forskning viser at ungdom i barnevernsinstitusjon har høy forekomst av psykiske vansker, skolefravær og lav tilknytning til nærmiljøet. En ny studie fra RKBU og NTNU viser at 78 % fortsatt har psykiske lidelser ti år etter institusjonsoppholdet. Fullført videregående skole fremstår som den viktigste beskyttelsesfaktoren.

Modellen vår bygger på kunnskap om utviklingstraumer og komplekse traumelidelser. Vi jobber med å mobilisere ungdommens iboende ressurser – deres evne til mestring, håp og tilknytning – gjennom å gjenopprette forbindelsen til relasjoner og arenaer som skole, arbeid, idrett og fellesskap. Vi setter ungdommens nåværende fungering inn i en større sammenheng, der tidligere erfaringer og livshendelser får mening som kan mobilisere motkrefter til å være offer. Samtidig bygger vi et støttenettverk rundt ungdommen, slik at de kan gå fra å være i en offerposisjon til å bli aktører i eget liv ved at de får helt konkrete og reelle muligheter for en alternativ livsførsel. Den aller viktigste suksessfaktoren er arbeidet med å samle laget rundt ungdommen som heiagjeng og støttespillere. I de aller fleste tilfeller er det høy grad av fortvilelse, ansvarsforskyvning og frustrasjon i systemene rundt ungdommen; som skole, spesialisthelsetjenesten ( BUP) institusjon (barnevern eller rus). eller foreldre / fosterforeldre.

Ved å bruke intuitive, konkrete og visuelle illustrasjoner på komplekse individuelle, relasjonelle og systemiske fenomener oppstår felles problemforståelse, ansvarsfordeling og retning.

I denne kronikken fra politiet på NRK Ytring beskrives hvordan barn helt ned i 12-årsalderen rekrutteres til voldskriminalitet. Politiet skriver: «Å møte dem med straff er som å helle bensin på bålet.» Mange av disse ungdommene har opplevd svik, omsorgsbrudd og hjelpesystemer som ikke har klart å møte dem. Når hjelpen kommer for sent, blir straff og kontroll virkemidler som forsterker motstand og mistillit. Ungdommens Prosjekt er vårt bidrag til å snu dette. Vi ser ungdommen i kontekst og mobiliserer alle gode krefter rundt dem – familie, skole, nærmiljø og fagpersoner – i en felles innsats for å stoppe destruktive utviklingsforløp. Vi jobber målrettet med å skape mening, sammenheng og integrering av ungdommens historie. Rammer og rutiner blir ikke bare regler, men nødvendige og meningsfulle steg mot en ny retning.